Sprekhet på lavmål..

Eg pleier, som det strengt disiplinerte menneske eg er, alltid å jogge 2 ganger i veka. Ikkje for å bli sprek (gudforby), men meir for å renske hjernen og lufte ligge-sårene. Og det er fantastisk! Dei to siste vekene har sprekheten vert heller laber, ikkje berre fordi eg er lat, men pga. det fantastiske vestlandsværet! Først har vi 2 meter med snø, og da kan man IKKJE jogge, for da går man på tryne, eller jogge i sinke-tempo med et tonn snø oppå skoene. Så får vi regn da, og blank is, DET er jo steikepine livsfarlig. Så får vi vind! Og risikoen for å blåse avgårde er større enn noken gang. Eg komme til å ende opp som en fat fuck.

I die.